Hvordan dyr kan navigere

Av Bjarne O. Braastad
Tegning (utsnitt): Håkon Fyhn, Kavliinstituttet, NTNU

Mange dyr er kjent for å ha en god orienteringsevne, eller navigeringsevne. Vi kaller dette gjerne stedsansen. Trekkfugler finner avstanden over hele kontinenter. Maur finner veien hjem til tua over mange meter. Kanskje har du hørt om katter som finner veien tilbake til stedet de bodde på tidligere.

Det å finne veien hjem kalles heiming, etter verbet å heime, som betyr å dra hjem. På engelsk kalles dette homing. Alle dyr har slike egenskaper, også mennesket.

Orienteringsevne brukes om en egenskap der dyret finner tilbake over kjente områder. Navigeringsevne betyr at dyret vet hvor det er i forhold til hjemstedet og kan finne veien ved å ta en snarvei over ukjente områder.

I mer enn 100 år har forskere lurt på hvordan dyr greier dette. Det finnes mange teorier og stadig mer forskning som viser hvordan dyr navigerer. Trekkfugler som stær kan navigere etter stjernekart når de flyr om natten. Brevduer, delfiner og flere andre dyrearter kan bruke en magnetisk sans, slik at hjernen nærmest kan fungere som et kompass. Er avstanden kort, kan dyr oppfatte lyder eller lukter hjemmefra, og finne retningen på denne måten.

Synssansen er viktig for at dyr skal legge merke til hvor det befinner seg, men hjernen må ha en mekanisme som setter synsinntrykkene i system.

I hvilken retning skal jeg gå nå? Foto: Janne Helen Lorentzsen

Hva skjer i hjernen?

Nobelprisen til norske forskere

I 2014 fikk de norske forskerne May-Britt og Edvard Moser Nobelprisen i medisin eller fysiologi, sammen med John O’Keefe, for deres oppdagelse av nerveceller som utgjør et posisjoneringssystem i hjernen. Dette utgjør en viktig del av dyrenes stedsans, sikkert menneskets også.

De norske forskerne arbeider ved Kavliinstituttet for systemnevrovitenskap ved Norges teknisk-naturvitenskapelig universitet (NTNU) i Trondheim. Dette høres komplisert ut,

men er det mulig å forklare på en enkel måte hva de egentlig fant ut?

Ja, det er faktisk det. Forskerne har undersøkt hvordan nervecellene i et visst område i hjernen som kalles hippocampus reagerer når dyret er på et gitt geografisk sted. Da fant de at det er et mønster i dette, et gittermønster med såkalte gitterceller.

Kavliinstituttet har laget en liten tegneserie som forklarer noen av hovedpoengene på en lett og morsom måte. Kikk på den!

Finn mer om stedsansen

I denne videoen kan du lære om kattens orienteringsevne, og hva du kan gjøre om katten din kommer på avveie.

Katten har en radiosender i halsbåndet, slik at forskeren kan vite hvor katten er. Foto: Bjarne O. Braastad