Dette handler om den mest grunnleggende hensikten med atferden. Hva er overlevelsesverdien i atferden og hvor viktig er den for dyrets reproduksjon? Hvordan bidrar denne atferden til at dyret overlever og greier å fø opp unger?

fuglen synger for å holde andre fugler av samme art unna reiret
sitt, slik at den som synger finner nok mat uten å måtte krangle med naboene om matkildene. Dette gjør at fugleungene har større sjanse for å leve opp, slik at de selv kan bli foreldre en dag.

Fuglesangen oppstår ved at fuglen presser luft gjennom trange kanaler i strupen, omtrent som i en fløyte. Dette styres av hjernen og det utføres når det utskilles hormoner som er viktige i yngletiden.

Fuglesangen er i stor grad bestemt via genene. Likevel kan noen lære av hvordan faren synger. Ettersom fuglen får mer erfaring, blir sangen ofte bedre og mer effektiv til å skremme konkurrentene unna.

Gjennom mange generasjoner blir fuglesangen hos en fugleart mer ulik sangen hos andre arter. Da blir det lettere å skille en art fra en annen, så en kjøttmeis ikke reagerer på sangen til en blåmeis.

Avhengig av hvilke dyr man er interessert i eller jobber med, så er det flere sider ved etologien man kan fokusere på. Husdyretologi konsentrerer seg hovedsakelig om produksjonsdyrene våre, dvs. ku, gris, sau, høns, geit og oppdrettslaks. Det kan også innebære studier av mindre vanlige husdyr som and, kalkun, lama og alpakka. Hund, katt og hest omtales også ofte som husdyr, men passer best i kategorien sports- og familiedyr ettersom de ikke brukes i matproduksjon.

Økologi er en del av biologi og handler om samspill mellom dyr, planter og miljøet de lever i. Her hører atferdsøkologi til. Atferdsøkologien handler om atferdens funksjon, dyrs atferd som resultat av naturlig utvalg (evolusjonslæren). Det innebærer studiet av dyrenes atferdsvalg i forhold til hvor godt eller dårlig de er tilpasset miljøet sitt, og hvordan atferden påvirker overlevelsesevne og evne til formering.

Atferdsgenetikk handler om arv og hvordan genene bidrar til atferd. Vanlige temaer innen atferdsgenetikk er hvor arvelige de enkelte atferdene er, og egenskaper som intelligens, temperament og personlighet.

Studier av tvillinger, slektninger og adopterte (både mennesker og dyr) kan bidra til å undersøke virkning av arv og genetikk på egenskaper.

Nevroetologi handler om biologiske og fysiologiske mekanismer for atferden. Som ordet antyder innebærer det nervesystemet, men også hvordan sanseapparatet, hjernen, hormonsystemet og muskelapparatet bidrar til å bestemme og avgrense hva et dyr kan gjøre.

Motivasjonsteori dreier seg om dyrs motivasjon for å utføre bestemte atferder. Ulike motivasjoner og styrke på motivasjoner utløser ulike atferder, og forskning innen motivasjon kan f.eks. vise hvor mye et dyr er villig til å jobbe for en ressurs.

Kommunikasjonsteori handler om kommunikasjon mellom dyr, dvs. dyras språk. Kommunikasjon kan foregå på mange måter og plan. Det
kan være kommunikasjon mellom individer av samme art, mellom kjente og fremmede individer, eller mellom grupper av dyr. Dyr kommuniserer med kroppsspråk, ansiktsmimikk og blikk, lyd, lukt, berøringer og en rekke «sjette sanser», som elektromagnetisk felt hos hai og bruk av ekkolokalisering hos flaggermus.

Stressbiologi studerer dyrs reaksjoner under stress. Stress kan du lese mer om under kapittel om sansing, emosjoner og etologiske behov.

Kognitiv etologi handler om dyrs læringsevne
og evne til å løse vanskelige oppgaver. Hvordan lærer et individ? Både psykologer og etologer kan arbeide med høyere mentale funksjoner hos dyr og mennesker. Prinsippene for hvordan dyr og mennesker lærer er mer eller mindre de samme. Læringsteori bør en kunne om en skal trene et dyr.

Dyrevelferdsvitenskap er en tverrfaglig vitenskap. Det betyr at flere ulike vitenskaper kan bidra til en god forståelse av et tema. I dyrevelferdsvitenskap er etologi det sentrale faget for å kunne forstå dyrs psykiske helse, mens veterinærmedisin kreves for å sikre god fysisk helse og friske dyr. Etologisk kunnskap er derfor vesentlig for å kunne sikre god dyrevelferd. Alle som har ansvar for dyr plikter å oppfylle kompetansekrav til den eller de arter det gjelder, og dette omfatter kunnskap om både atferdsbehov og miljøbehov (Dyrevelferdsloven, § 6).

Kunnskap om dyrs atferd og årsakene til atferden er viktig for mange områder og sammenhenger. Dyr eksisterer over alt og i et rikt artsmangfold, og for at mennesker og dyr skal kunne fungere sammen og nyte godt av hverandre, er det viktig å ha kunnskap om dyrenes ulike atferder og behov.

Husdyrproduksjonen er viktig for menneskers matinntak. Dyr er rike på protein, som er byggesteiner kroppen trenger for vedlikehold og vekst. For at dyrene skal trives og vokse er det viktig at de lever i et trygt miljø som oppfyller deres atferdsbehov, og at de får tilstrekkelig med tilsyn og stell. I husdyrproduksjonen bidrar etologisk kunnskap til økt bevissthet på forebygging og eventuell behandling av atferdsproblemer eller atferdsforstyrrelser. Atferd er også viktig når man skal avgjøre hvilke dyr man avler videre på, slik at man unngår atferdsproblemer og unødig høy aggresjon eller frykt. Disse områdene er også viktige for sports- og familiedyr som hund, katt, hest, gnagere, fugl, osv.

I zoologiske butikker, som selger gnagere, fugler, akvariefisk m.m., så er det svært viktig å sørge for tilfredsstillende miljø for alle arter som holdes. Det må også være tilstrekkelig avstand mellom predator og byttedyr. Etologisk kunnskap hos ansatte bidrar til overføring av kompetanse fra selger til kjøper, slik at den nye eieren blir godt rustet til å ta hånd om sitt nye dyr når det kommer til sitt nye hjem.

brukes som arbeidsdyr, blant annet hest. I dyreassistert terapi kan dyret brukes som ledd i behandlingen av mennesker.

I dyreassisterte intervensjoner kan dyret brukes for å skape et bedre miljø for pasienter og beboere. Ved slike tiltak er det viktig med etologisk kunnskap om arten som brukes. På den måten sikrer man at ikke bare menneskenes, men også dyrets behov og velferd ivaretas. Atferdskunnskap kan bidra til å gjøre terapien mer effektiv fordi man har større forståelse for hva som foregår i enhver situasjon.

Etologi er også viktig innen forskning og bruk av forsøksdyr. På denne måten kan man på best mulig måte ta vare på de artene og dyrene man utfører forsøk med. Alle som skal utføre forsøk med dyr må ha tillatelse fra Mattilsynet. Sirkus som reiser rundt i Norge og har

forestillinger i Norge må følge dyrevelferdslovens krav til miljø, transport, og de må utvise tilfredsstillende treningsmetoder. Dette krever kompetanse innen atferd hos de artene de har.

Når man skal studere dyrs atferd er det viktig å vite på forhånd hva man ønsker å registrere og hvorfor. Det kan høres enkelt ut, men atferder kan være vanskelige både å definere og avgrense.

Typisk for observasjoner er å utarbeide et etogram. Dette er en oversikt eller en tabell over atferdskategoriene, alle typer atferd, man skal registrere. I tillegg må man planlegge hvordan registreringen skal foregå. Disse metodene kan gå ut på hvor ofte dyret utfører en atferd (frekvens), hvor mye av observasjonstiden dyret bruker på den enkelte atferd (prosent) eller hvilke responser dyr gir på bestemte stimuli.

Ofte er det den individuelle variasjonen i atferden som er interessant, fordi den kan belyse ulike fremgangsmåter for atferden. Under kan du lese en grov inndeling av atferd eller atferdssystemer med eksempler. Disse kan igjen deles videre inn i mange underkategorier og delkategorier som kalles atferdselementer.

• Ungdyratferd: diing, sosial lek, lek med gjenstander
• Kommunikasjon: visuelle signaler, lydsignaler, duftsignaler
• Sosial atferd: sosial strategi, aggresjoner, hilseatferd, hjelpeatferd
• Reproduksjonsatferd: redebygging, kurtise, parring, ta hånd om avkom
• Territorialatferd: reviraggresjon, fuglesang, revirmarkering

• Predator- og antipredatoratferd: jaktstrategier, sitte på lur, lav kryping, vise forsvarsvåpen, fluktatferd
• Eteatferd: strategier angående valg av føde, forflytning mellom eteplasser, eteteknikk, drikking
• Habitatvalg: utforskningsatferd, valg av hvileplass, valg av reir
• Læring: klassisk eller operant betinging, habituering, sensitivering

Dyr er følende vesener. Dette innebærer evnen til å føle og sanse, og at dyret er klar over sin egen eksistens, eller er seg selv bevisst. Sansebevisste vesener er i stand til å bedømme handlinger hos andre i forhold til seg selv og en tredjepart, de husker egne handlinger og konsekvensene av dem, vurderer risiko ved ulike handlinger, har følelser og, til en viss grad, bevissthet (Broom, 2006).

Dyr har følelser (emosjoner), som smerte, frykt, angst, frustrasjon, sorg, tilfredsstillelse, forventninger og glede. Emosjoner er ofte knyttet til en motivasjon, det vil si at dyrets opplevelse av en situasjon kan føre til økt eller redusert motivasjon eller behov for å endre sin nåværende situasjon. Et eksempel på dette kan være sult hos gris. Dersom det er lenge siden grisen sist spiste, vil den være ekstra motivert for å lete etter og finne ny mat. Men dersom den nettopp spiste, vil motivasjonen og innsatsviljen være mye lavere. Dette handler om dyras behov, hvor stort behovet er, og kan illustreres slik:

All atferd har en konsekvens, et resultat i forhold til behovet: enten ønskede, uønskede eller manglende. Når behovet er dekket, får dyret gode
og tilfredsstillende følelser. Når behovet ikke er dekket, kan dyret oppleve dårlige følelser, som oftest frustrasjon eller skuffelse. Hvordan dyret opplever et uoppfylt behov er i sin tur avhengig av dyrets tidligere erfaringer og alternative strategier, og om dyret er optimistisk eller pessimistisk av natur. Modellen over kan utvides til å se

til at dyret lærer seg at det ikke nytter å prøve mer. Hvis dyret bare opplever negative hendelser, f.eks. at eieren stadig vekk straffer dyret, kan dyret etter hvert lære at alt det gjør er galt. Da kan dyret utvikle en lidelse som kalles lært hjelpeløshet, og dyret blir passivisert Det kan da også la være å forsøke i framtidige situasjoner. Dette kan skje om man dresserer en hund på helt gal måte.

Et eksempel på en ønsket konsekvens av en atferd kan være en hund som piper foran døren, og eieren slipper så hunden ut for å tisse. Hundens behov er da oppfylt og pipingen avsluttes.

En ulveflokks jakt på elg kan gi ulike konsekvenser. Når ulvene er sultne, vil de ha behov for å skaffe seg mat, og de må derfor jakte. Men selve jakten er risikabel og må beregnes nøye. Et spark fra en elg kan føre til stor skade. Dersom ulvene klarer å felle elgen, er konsekvensen ønsket og behovet oppfylt, men dersom elgen slipper unna vil konsekvensen være manglende og ulvene må prøve på nytt.

En tredje mulig situasjon innebærer at elgen går til angrep og skader ulven, og i dette tilfellet vil konsekvensen være uønsket og kan føre til skade og manglende evne til å jakte videre.

Forskning på aper kan demonstrere atferd i forhold til uønskede og manglende konsekvenser (se engelsk video under). To dyr i hvert sitt bur ble gitt agurkbiter når de gjennomførte en oppgave. Etter hvert fikk den ene druer i stedet (en mer foretrukket godbit), mens den andre fortsatt fikk agurk. Dette førte til frustrasjon hos apen som fikk agurk når den så den andres druer, og det resulterte i at den avslo tilbudet om agurk, kastet den vekk og slo i buret. På denne måten kan man forstå mange behov og reaksjonsmønstre hos

dyr, og hva de er motiverte for å jobbe for. I dette tilfellet fikk atferden en uønsket konsekvens for dyret.

Dyrenes naturlige liv og atferd innebærer med andre ord behov for å oppføre seg og reagere slik det er biologisk født til. Dyr vil unngå negative emosjoner og stress, samtidig som de etterstreber positive emosjoner som belønning, tilfredsstillelse og positiv forventning. Dyr er tilpasningsdyktige og lærevillige, og utfordringer er viktige for et dyrs utvikling. Utfordringer setter fysiologi og atferd på prøve og har positiv effekt dersom dyret lærer seg å mestre utfordringene. Slik mestring innebærer kontroll over kroppslig og mental stabilitet (akkurat som mennesker når de tilegner seg ny kunnskap og ferdigheter). Mestring foregår gjennom ulike system og kan involvere emosjoner som smerte, frykt, glede og nytelse. Lidelse er langvarige negative emosjoner.

yr kan oppleve velferdsmessige konsekvenser av positive, nøytrale og negative emosjoner. En langvarig emosjonell tilstand kan for eksempel påvirke individets immunstatus (mottakelighet for sykdom). Griser som ble satt til å utføre en problemløsingsoppgave som resulterte i en vellykket mestringsfølelse viste seg å bli raskere friske etter en operasjon. Et annet eksempel kan ses i videoen under. Sosiale forhold kan ha stor betydning for et individs velferd. I dette tilfellet førte adskillelse av en geit og et esel til ensomhet, depresjon og manglende matlyst. Normal spiseatferd ble gjenopptatt like etter de to dyrene var gjenforent.

Frustrasjon oppstår når et individ har høy motivasjon for å utføre en atferd, men blir forhindret i å gjennomføre atferden. Dyret kan også bli frustrert når det ikke får den belønningen det forventet seg. Hvis slike frustrasjoner blir langvarige, kan det føre til at unormale atferder oppstår.