[vc_row][vc_column width=»1/1″][layerslider_vc id=»5″][/vc_column][/vc_row][vc_row row_type=»content_menu» use_row_as_full_screen_section=»no» type=»full_width» in_content_menu=»» icon_pack=»font_awesome» content_menu_fe_icon=»arrow_back» text_align=»left» pattern_background=»» bg_type=»no_bg» bg_grad=»background: -webkit-gradient(linear, left top, left bottom, color-stop(0%, #E3E3E3));background: -moz-linear-gradient(top,#E3E3E3 0%);background: -webkit-linear-gradient(top,#E3E3E3 0%);background: -o-linear-gradient(top,#E3E3E3 0%);background: -ms-linear-gradient(top,#E3E3E3 0%);background: linear-gradient(top,#E3E3E3 0%);» parallax_style=»vcpb-default» bg_image_repeat=»repeat» bg_image_size=»cover» bg_img_attach=»scroll» parallax_sense=»30″ animation_direction=»left-animation» animation_repeat=»repeat» video_opts=»» viewport_vdo=»off» enable_controls=»off» bg_override=»0″ parallax_content_sense=»30″ fadeout_start_effect=»30″ overlay_pattern_opacity=»80″ overlay_pattern_attachment=»fixed» multi_color_overlay=»» multi_color_overlay_opacity=»60″ seperator_type=»none_seperator» seperator_position=»top_seperator» seperator_shape_size=»40″ seperator_svg_height=»60″ seperator_shape_background=»#ffffff» seperator_shape_border=»none» seperator_shape_border_width=»1″ icon_type=»no_icon» icon_size=»32″ icon_style=»none» icon_color_border=»#333333″ icon_border_size=»1″ icon_border_radius=»500″ icon_border_spacing=»50″ img_width=»48″ ult_hide_row_large_screen=»off» ult_hide_row_desktop=»off» ult_hide_row_tablet=»off» ult_hide_row_tablet_small=»off» ult_hide_row_mobile=»off» ult_hide_row_mobile_large=»off»][vc_column width=»1/1″ offset=»vc_hidden-sm vc_hidden-xs»][/vc_column][/vc_row][vc_row row_type=»row» use_row_as_full_screen_section=»no» type=»full_width» anchor=»kap1″ in_content_menu=»in_content_menu» content_menu_title=»Dyrevelferd i utvikling» icon_pack=»font_awesome» content_menu_fa_icon=»fa-clock-o» content_menu_fe_icon=»arrow_back» text_align=»left» pattern_background=»» video_opts=»» multi_color_overlay=»»][vc_column width=»1/1″][vc_row_inner row_type=»row» type=»full_width» use_row_as_full_screen_section_slide=»no» use_as_box=»» anchor=»» text_align=»left» background_color=»» background_image=»» slide_background_image=»» section_height=»» parallax_speed=»» border_color=»» side_padding=»» padding_top=»» padding_bottom=»» more_button_label=»» less_button_label=»» button_position=»» color=»» css_animation=»» transition_delay=»»][vc_column_inner el_class=»» width=»1/3″][vc_separator align=»align_center» type=»normal» position=»center»][/vc_column_inner][vc_column_inner el_class=»» width=»1/3″][bsf-info-box icon_type=»selector» icon=»Defaults-clock-o» img_width=»48″ icon_size=»32″ icon_color=»#333333″ icon_style=»none» icon_color_bg=»#ffffff» icon_color_border=»#333333″ icon_border_size=»1″ icon_border_radius=»500″ icon_border_spacing=»50″ title=»Dyrevelferd i utvikling» read_more=»none» read_text=»Read More» hover_effect=»style_1″ pos=»default»][/bsf-info-box][/vc_column_inner][vc_column_inner el_class=»» width=»1/3″][vc_separator align=»align_center» type=»normal» position=»center»][/vc_column_inner][/vc_row_inner][/vc_column][/vc_row][vc_row row_type=»row» use_row_as_full_screen_section=»no» type=»full_width» in_content_menu=»» icon_pack=»font_awesome» content_menu_fe_icon=»arrow_back» text_align=»left» pattern_background=»» bg_type=»no_bg» bg_grad=»background: -webkit-gradient(linear, left top, left bottom, color-stop(0%, #E3E3E3));background: -moz-linear-gradient(top,#E3E3E3 0%);background: -webkit-linear-gradient(top,#E3E3E3 0%);background: -o-linear-gradient(top,#E3E3E3 0%);background: -ms-linear-gradient(top,#E3E3E3 0%);background: linear-gradient(top,#E3E3E3 0%);» parallax_style=»vcpb-default» bg_image_repeat=»repeat» bg_image_size=»cover» bg_img_attach=»scroll» parallax_sense=»30″ animation_direction=»left-animation» animation_repeat=»repeat» video_opts=»» viewport_vdo=»off» enable_controls=»off» bg_override=»0″ parallax_content_sense=»30″ fadeout_start_effect=»30″ overlay_pattern_opacity=»80″ overlay_pattern_attachment=»fixed» multi_color_overlay=»» multi_color_overlay_opacity=»60″ seperator_type=»none_seperator» seperator_position=»top_seperator» seperator_shape_size=»40″ seperator_svg_height=»60″ seperator_shape_background=»#ffffff» seperator_shape_border=»none» seperator_shape_border_width=»1″ icon_type=»no_icon» icon_size=»32″ icon_style=»none» icon_color_border=»#333333″ icon_border_size=»1″ icon_border_radius=»500″ icon_border_spacing=»50″ img_width=»48″ ult_hide_row_large_screen=»off» ult_hide_row_desktop=»off» ult_hide_row_tablet=»off» ult_hide_row_tablet_small=»off» ult_hide_row_mobile=»off» ult_hide_row_mobile_large=»off»][vc_column width=»1/3″][ultimate_heading main_heading=»Ulik ordbruk og forståelse» heading_tag=»h4″ alignment=»left» spacer=»no_spacer» spacer_position=»bottom» spacer_img_width=»48″ line_style=»solid» line_height=»1″ line_color=»#000000″ icon_type=»selector» icon_size=»32″ icon_style=»none» icon_color_border=»#333333″ icon_border_size=»1″ icon_border_radius=»500″ icon_border_spacing=»50″ img_width=»48″ line_icon_fixer=»10″ spacer_margin=»margin-top:10px;margin-bottom:10px;» line_width=»47″][/ultimate_heading][vc_column_text css=».vc_custom_1424534105603{margin-bottom: 10px !important;}»]Det er mange uttrykk som brukes i forbindelse med dyrehold, deriblant dyreomsorg, dyrevern, etisk dyrehold og dyrevelferd. Disse uttrykkene brukes ofte litt om hverandre, men de har ulike definisjoner og betyr ikke det samme i dagens bruk og forståelse av velferdsbegrepene for dyr.

Dyreomsorg ble først brukt i landbruket, hvor hensikten var å øke bevisstheten hos bønder og andre om at det er viktig å behandle dyrene godt i alle deler av husdyrproduksjonen, fra fjøs til slakteri. Begrepet dyreomsorg brukes sjelden når man snakker om hvordan dyrene skal behandles.[/vc_column_text][/vc_column][vc_column width=»1/3″][vc_column_text css=».vc_custom_1433960205687{margin-bottom: 10px !important;}»]I stedet kan det brukes i forbindelse med en dyreeiers evne og vilje til å vise omsorg for dyr. Skjønner bonden seg på grisens behov, og vil han ta hensyn til dette?

Dyrevern, eller dyrebeskyttelse, innebærer tradisjonelt å beskytte dyr mot mishandling, vanskjøtsel og lidelse. Den tidligste dyrevernlovgivningen i Norge var ensidig rettet mot dette, og loven ble først vedtatt i 1935 og deretter fornyet i 1974. Dyrevernloven av 1974 handlet hovedsakelig om at dyrene skulle vernes, med vekt på minstekrav til husdyrholdet.[/vc_column_text][/vc_column][vc_column width=»1/3″][vc_column_text css=».vc_custom_1433960213354{margin-bottom: 10px !important;}»]I dag brukes dyrevern mest som samlebetegnelse for ulike typer engasjement hvor formålet er å forsvare dyrenes interesser eller jobbe for deres rettigheter. Men uttrykket betyr egentlig hva man gjør i praksis for å sikre en god dyrevelferd. Hva gjør grisebonden for at grisen skal trives bedre?[/vc_column_text]

Dyrevelferd handler om hvordan dyret har det. Dyrevern handler om hva mennesker gjør for at dyret skal ha det bra.

[/vc_column][/vc_row][vc_row][vc_column width=»1/3″][ultimate_heading main_heading=»Dyrevelferdens historie» heading_tag=»h4″ alignment=»left» spacer=»no_spacer» spacer_position=»bottom» spacer_img_width=»48″ line_style=»solid» line_height=»1″ line_color=»#000000″ icon_type=»selector» icon_size=»32″ icon_style=»none» icon_color_border=»#333333″ icon_border_size=»1″ icon_border_radius=»500″ icon_border_spacing=»50″ img_width=»48″ line_icon_fixer=»10″ spacer_margin=»margin-top:10px;margin-bottom:10px;» line_width=»47″][/ultimate_heading][vc_column_text css=».vc_custom_1433960686117{margin-bottom: 20px !important;}»]Dyrevelferd som tema har bakgrunn i filosofi og etikk. En rekke filosofer har skrevet om dyrevelferd og påpeker at mennesker har en plikt til å ta vare på dyrene vi har ansvar for. Blant de mest kjente er Jeremy Bentham (1748-1832) og de nålevende Peter Singer, Tom Regan og dansken Peter Sandøe. Med etisk dyrehold mener vi et dyrehold som tar tilstrekkelig hensyn til denne plikten. Hvilke plikter har egentlig grisebonden overfor grisene sine?[/vc_column_text][/vc_column][vc_column width=»1/3″][vc_column_text css=».vc_custom_1433960707489{margin-bottom: 20px !important;}»]Ut fra denne filosofien har det de siste 50 årene utviklet seg et samarbeid på tvers av flere vitenskaper, for å finne ut hvordan dyrene best bør holdes slik at vi unngår lidelser og i stedet sikrer dyrene et godt liv. Hvordan skal grisebingen være utformet slik at grisen får dekket sine behov? Slike vitenskaper omfatter biologi, etologi, kognitiv psykologi, fysiologi, veterinærmedisin, husdyrmiljø, ernæring og avl/genetikk. Samfunnet kan avgjøre hva som er rett og galt i en gitt situasjon ved å ta utgangspunkt i dyreetikk og så lytte til hva forskerne sier.[/vc_column_text][/vc_column][vc_column width=»1/3″][vc_column_text]I 1965 ga den engelske Brambellkommisjonen ut en omfattende utredning av begrepet dyrevelferd, og oppsummerte den ideelle velferd i form av de «fem friheter» for dyr:

• Frihet fra sult, tørst og feilernæring
• Frihet fra unormal kulde og varme
• Frihet fra frykt og stress
• Frihet fra sykdom og skade
• Frihet til å utøve normal atferd

[/vc_column_text][/vc_column][/vc_row][vc_row][vc_column width=»1/3″][ultimate_heading main_heading=»Kriterier og definisjoner av dyrevelferd» heading_tag=»h4″ alignment=»left» spacer=»no_spacer» spacer_position=»bottom» spacer_img_width=»48″ line_style=»solid» line_height=»1″ line_color=»#000000″ icon_type=»selector» icon_size=»32″ icon_style=»none» icon_color_border=»#333333″ icon_border_size=»1″ icon_border_radius=»500″ icon_border_spacing=»50″ img_width=»48″ line_icon_fixer=»10″ spacer_margin=»margin-top:10px;margin-bottom:10px;» line_width=»47″][/ultimate_heading][vc_column_text css=».vc_custom_1423414851766{margin-bottom: 20px !important;}»]Brambellkommisjonens fem friheter er ikke en definisjon på dyrevelferd, men gir viktige kriterier på hva god dyrevelferd omfatter. Den mest kjente definisjonen på dyrevelferd er denne, laget av den engelske professoren Donald M. Broom i 1986:  «Dyrevelferd er dyrets tilstand med hensyn på dets forsøk på å mestre sitt miljø».[/vc_column_text][/vc_column][vc_column width=»1/3″]

[/vc_column][vc_column width=»1/3″ css=».vc_custom_1424026726858{margin-top: 70px !important;}»]

Dyrevelferd er dyrets tilstand med hensyn på dets forsøk på å mestre sitt miljø.

[/vc_column][/vc_row][vc_row][vc_column width=»1/3″][vc_column_text css=».vc_custom_1423415353346{margin-bottom: 20px !important;}»]Med andre ord: hvorvidt dyret har det bra, nøytralt eller dårlig er et resultat av hvordan det takler miljøet det lever i. Miljøet dyret lever i består av en rekke faktorer:[/vc_column_text][info_list position=»left» style=»square with_bg» icon_border_style=»none» icon_border_size=»1″ border_color=»#333333″ connector_color=»#333333″ connector_animation=»» icon_bg_color=»#ffffff» icon_color=»#333333″ font_size_icon=»24″][info_list_item icon_type=»selector» list_icon=»Defaults-tree» info_list_link_apply=»no-link» title_font_size=»16″ title_font_line_height=»24″ desc_font_size=»13″ desc_font_line_height=»18″]Fysisk miljø (beite, binge, bur, golv/underlag, høyde på fôrbeholder, materialbruk i innredning, skygge fra sol, støy o.l.)[/info_list_item][info_list_item icon_type=»selector» list_icon=»Defaults-comments-o» info_list_link_apply=»no-link» title_font_size=»16″ title_font_line_height=»24″ desc_font_size=»13″ desc_font_line_height=»18″]Sosialt miljø (forhold til andre dyr, både av samme dyreart og andre – også mennesker, samt deres alder, kjønn, størrelse, temperament, sosiale rang og forhold seg imellom)[/info_list_item][info_list_item icon_type=»selector» list_icon=»Defaults-cloud» info_list_link_apply=»no-link» title_font_size=»16″ title_font_line_height=»24″ desc_font_size=»13″ desc_font_line_height=»18″]Inne- og uteklima (temperatur, luftfuktighet, ventilasjon, trekk, lys, sykdomsframkallende mikrober, o.l.)[/info_list_item][info_list_item icon_type=»selector» list_icon=»Defaults-music» info_list_link_apply=»no-link» title_font_size=»16″ title_font_line_height=»24″ desc_font_size=»13″ desc_font_line_height=»18″]Miljøberikelser (verdifulle og gode stimuli som engasjerer og aktiviserer dyret på ulike vis, eksempler kan være leker og gjenstander, ekstra halm og/eller rotgrønnsaker, aktiviteter og utfordringer i forbindelse med fôring m.m.)[/info_list_item][/info_list][/vc_column][vc_column width=»2/3″][vc_single_image image=»21860″ border_color=»grey» img_link_large=»» img_link_target=»_self» img_size=»full»][/vc_column][/vc_row][vc_row][vc_column width=»1/3″][vc_column_text css=».vc_custom_1434313422532{margin-bottom: 50px !important;}»]Etologigruppen ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet endret i 2004 litt på Brooms definisjon: Etologi er individets subjektive opplevelse av sin mentale og fysiske tilstand som følge av dets forsøk på å mestre sitt miljø. Det nye i Etologigruppens definisjon er at man legger vekt på hvordan det enkelte dyret opplever sin situasjon, både psykisk og fysisk. Hvordan føler dyret seg egentlig her og nå? Det er ikke nok at veterinæren, biologen eller bonden mener at denne grisen bør ha det bra, hvis grisen likevel lider.

Da Landbruks- og matdepartementet foreslo den nye dyrevelferdsloven for Stortinget i 2009, skrev de at de[/vc_column_text][/vc_column][vc_column width=»1/3″][vc_column_text]var enige i denne definisjonen (Ot.prp. nr. 15 (2008-2009) om lov om dyrevelferd). Det betyr at denne definisjonen ligger til grunn for loven og hvordan man skal forstå lovparagrafene.

Dyrevelferd handler først og fremst om hvordan mennesker behandler dyr og tilrettelegger for dyreholdet. Likevel gjelder dyrevelferdsloven også for viltlevende dyr. Et skadet rådyr har også dårlig dyrevelferd, og mennesker har plikt til å hjelpe dyr som lider, enten dyret er tamt eller vilt.

For ville dyr er dyrevelferd spesielt viktig under fangst og[/vc_column_text][/vc_column][vc_column width=»1/3″][vc_column_text]jakt, for å unngå skadeskyting og unngå å skremme dyrene unødig. Man må også ta hensyn til dyrevelferd når man møter ville dyr, eller bruker dyr i forskning (for eksempel ved merking av dyr der de fanges og slippes ut igjen etter registrering).

Her er en mer presis definisjon av dyrevelferd:[/vc_column_text]

Dyrevelferd er individets subjektive opplevelse av sin mentale og fysiske tilstand som følge av dets forsøk på å mestre sitt miljø.

[/vc_column][/vc_row][vc_row row_type=»row» use_row_as_full_screen_section=»no» type=»full_width» anchor=»kap2″ in_content_menu=»in_content_menu» content_menu_title=»Tre sider ved dyrevelferd» icon_pack=»font_awesome» content_menu_fa_icon=»fa-cogs» content_menu_fe_icon=»arrow_back» text_align=»left» pattern_background=»» video_opts=»» multi_color_overlay=»»][vc_column width=»1/1″][vc_row_inner row_type=»row» type=»full_width» use_row_as_full_screen_section_slide=»no» use_as_box=»» anchor=»» text_align=»left» background_color=»» background_image=»» slide_background_image=»» section_height=»» parallax_speed=»» border_color=»» side_padding=»» padding_top=»» padding_bottom=»» more_button_label=»» less_button_label=»» button_position=»» color=»» css_animation=»» transition_delay=»»][vc_column_inner el_class=»» width=»1/3″][vc_separator align=»align_center» type=»normal» position=»center»][/vc_column_inner][vc_column_inner el_class=»» width=»1/3″][bsf-info-box icon_type=»selector» icon=»Etologi-uni69″ img_width=»48″ icon_size=»32″ icon_color=»#333333″ icon_style=»none» icon_color_bg=»#ffffff» icon_color_border=»#333333″ icon_border_size=»1″ icon_border_radius=»500″ icon_border_spacing=»50″ title=»Tre sider ved dyrevelferd» read_more=»none» read_text=»Read More» hover_effect=»style_1″ pos=»default»][/bsf-info-box][/vc_column_inner][vc_column_inner el_class=»» width=»1/3″][vc_separator align=»align_center» type=»normal» position=»center»][/vc_column_inner][/vc_row_inner][/vc_column][/vc_row][vc_row][vc_column width=»1/3″][ultimate_heading main_heading=»Tre sider ved dyrevelferd» heading_tag=»h4″ alignment=»left» spacer=»no_spacer» spacer_position=»bottom» spacer_img_width=»48″ line_style=»solid» line_height=»1″ line_color=»#000000″ icon_type=»selector» icon_size=»32″ icon_style=»none» icon_color_border=»#333333″ icon_border_size=»1″ icon_border_radius=»500″ icon_border_spacing=»50″ img_width=»48″ line_icon_fixer=»10″ spacer_margin=»margin-top:10px;margin-bottom:10px;» line_width=»47″][/ultimate_heading][vc_column_text css=».vc_custom_1423413555030{margin-bottom: 10px !important;}»]Den tredelte figuren under viser tre ulike sider, eller dimensjoner, ved dyrevelferd, og hvordan de overlapper hverandre. Alle tre sider gir viktige bidrag til å forstå dyrevelferd fullt ut og hva vi må ta hensyn til når vi tilrettelegger dyrets fysiske og sosiale miljø.[/vc_column_text][/vc_column][vc_column width=»1/3″][ultimate_heading main_heading=»Biologisk funksjon» heading_tag=»h4″ alignment=»left» spacer=»no_spacer» spacer_position=»bottom» spacer_img_width=»48″ line_style=»solid» line_height=»1″ line_color=»#000000″ icon_type=»selector» icon_size=»32″ icon_style=»none» icon_color_border=»#333333″ icon_border_size=»1″ icon_border_radius=»500″ icon_border_spacing=»50″ img_width=»48″ line_icon_fixer=»10″ spacer_margin=»margin-top:10px;margin-bottom:10px;» line_width=»47″][/ultimate_heading][vc_column_text]En arts biologiske funksjon innebærer mange momenter, men for husdyrhold og dyrevelferd er det viktig å ha fokus på god helse, normal atferd og høy reproduksjon. Disse henger sammen med hverandre, og dyrets helsestatus kan gjenspeiles i dyrets atferd og evne til å formere seg. Dårlig velferd kan ses gjennom unormal atferd for arten, nedsatt evne til å få avkom og dårlig helse. Tidligere var det dette man vektla når man vurderte et dyrs velferd, men i dag er ikke dette nok.[/vc_column_text][ultimate_heading main_heading=»Naturlig liv» heading_tag=»h4″ alignment=»left» spacer=»no_spacer» spacer_position=»bottom» spacer_img_width=»48″ line_style=»solid» line_height=»1″ line_color=»#000000″ icon_type=»selector» icon_size=»32″ icon_style=»none» icon_color_border=»#333333″ icon_border_size=»1″ icon_border_radius=»500″ icon_border_spacing=»50″ img_width=»48″ line_icon_fixer=»10″ spacer_margin=»margin-top:10px;margin-bottom:10px;» line_width=»47″ main_heading_margin=»margin-top:20px;»][/ultimate_heading][vc_column_text]Naturlig liv handler om hvor en art naturlig holder til og hva slags miljø den trives i (biotop). Atferdsrepertoaret til den aktuelle arten innebærer alle de ulike atferdene dyrene utfører og som er nødvendige for å overleve, utvikle seg og fungere i en sosial gruppe. I vårt husdyrhold er det sjeldent mulig å oppfylle alle normer for naturlig liv hos en gitt art. Derfor blir det viktig å tilpasse leveforholdene slik at dyret i høyest mulig grad får mulighet til å utføre sin arts naturlige atferd.[/vc_column_text][/vc_column][vc_column width=»1/3″][vc_column_text]Hvis det er viktige, naturlige atferder dyret ikke kan utføre, som for eksempel stelle pelsen eller ha en positiv sosial kontakt med andre dyr, så kan dette være negativt for produksjonen (husdyr) og trivselen hos dyret. Det kan føre til stress, atferdsforstyrrelser og at dyret lettere pådrar seg sykdommer. Dyrevelferden vil derfor være bedre jo mer naturlig miljø dyret lever i og jo større variasjon i atferden dyret viser. Dette er temaer som særlig vektlegges innen økologisk husdyrhold.[/vc_column_text][ultimate_heading main_heading=»Subjektiv opplevelse» heading_tag=»h4″ alignment=»left» spacer=»no_spacer» spacer_position=»bottom» spacer_img_width=»48″ line_style=»solid» line_height=»1″ line_color=»#000000″ icon_type=»selector» icon_size=»32″ icon_style=»none» icon_color_border=»#333333″ icon_border_size=»1″ icon_border_radius=»500″ icon_border_spacing=»50″ img_width=»48″ line_icon_fixer=»10″ spacer_margin=»margin-top:10px;margin-bottom:10px;» line_width=»47″ main_heading_margin=»margin-top:20px;»][/ultimate_heading][vc_column_text]Dyrets subjektive opplevelse innebærer hovedsakelig individets emosjoner/følelser og hvordan det opplever sitt eget liv og situasjon. Den subjektive opplevelsen innebærer følelsesmessige reaksjoner på hendelser, andre dyr eller mennesker, miljø, vær, høye lyder, forandring i rutine eller lignende. Den subjektive reaksjonen kan oppleves forskjellig fra individ til individ til tross for at situasjonen kan være lik. Som vi har sett ovenfor, så inngår dette i den moderne definisjonen av dyrevelferd.[/vc_column_text][/vc_column][/vc_row][vc_row row_type=»row» use_row_as_full_screen_section=»no» type=»full_width» anchor=»kap3″ in_content_menu=»in_content_menu» content_menu_title=»Unormal atferd» icon_pack=»font_awesome» content_menu_fe_icon=»arrow_back» text_align=»left» pattern_background=»» video_opts=»» multi_color_overlay=»» content_menu_fa_icon=»fa-exclamation-triangle»][vc_column width=»1/1″][vc_row_inner row_type=»row» type=»full_width» use_row_as_full_screen_section_slide=»no» use_as_box=»» anchor=»» text_align=»left» background_color=»» background_image=»» slide_background_image=»» section_height=»» parallax_speed=»» border_color=»» side_padding=»» padding_top=»» padding_bottom=»» more_button_label=»» less_button_label=»» button_position=»» color=»» css_animation=»» transition_delay=»»][vc_column_inner el_class=»» width=»1/3″][vc_separator align=»align_center» type=»normal» position=»center»][/vc_column_inner][vc_column_inner el_class=»» width=»1/3″][bsf-info-box icon_type=»selector» icon=»Defaults-exclamation-triangle» img_width=»48″ icon_size=»32″ icon_color=»#333333″ icon_style=»none» icon_color_bg=»#ffffff» icon_color_border=»#333333″ icon_border_size=»1″ icon_border_radius=»500″ icon_border_spacing=»50″ title=»Unormal atferd» read_more=»none» read_text=»Read More» hover_effect=»style_1″ pos=»default»][/bsf-info-box][/vc_column_inner][vc_column_inner el_class=»» width=»1/3″][vc_separator align=»align_center» type=»normal» position=»center»][/vc_column_inner][/vc_row_inner][/vc_column][/vc_row][vc_row][vc_column width=»1/3″][ultimate_heading main_heading=»Stereotypier» heading_tag=»h4″ alignment=»left» spacer=»no_spacer» spacer_position=»bottom» spacer_img_width=»48″ line_style=»solid» line_height=»1″ line_color=»#000000″ icon_type=»selector» icon_size=»32″ icon_style=»none» icon_color_border=»#333333″ icon_border_size=»1″ icon_border_radius=»500″ icon_border_spacing=»50″ img_width=»48″ line_icon_fixer=»10″ spacer_margin=»margin-top:10px;margin-bottom:10px;» line_width=»47″][/ultimate_heading][vc_column_text css=».vc_custom_1433961624488{margin-bottom: 10px !important;}»]Det finnes mange typer unormale atferder hos dyr. En av de viktigste kalles stereotypier. Stereotypier er atferd/bevegelser, som gir utløp for frustrasjon, og de er resultat av manglende stimuli eller mangel på oppfylte naturlige behov. En stereotypisk atferd utføres på samme måte hver gang og ser lik ut hele tiden. Den har tilsynelatende ingen umiddelbar funksjon eller sagt med andre ord:[/vc_column_text][/vc_column][vc_column width=»1/3″][vc_column_text css=».vc_custom_1433961633061{margin-bottom: 10px !important;}»]atferden er en unormal bevegelse som ikke forekommer naturlig i dyrets atferdsrepertoar. Stereotypier er innlærte bevegelser som gjentas ofte og forekommer oftere hos produksjonsdyr og dyr i dyrehage enn hos hund og katt. Unormale eller uvante omgivelser kan likevel også føre til stereotypier hos selskapsdyrene våre, slik hundevideoen under viser. Eksempler på stereotypier hos andre dyr kan ses i de to andre videoene.[/vc_column_text][/vc_column][vc_column width=»1/3″][vc_column_text]Her ser man bevegelser som tungerulling hos ku og veving (ikke krybbebiting) hos hest. Disse er alle indikatorer på frustrasjon og dårlig dyrevelferd.[/vc_column_text][/vc_column][/vc_row][vc_row][vc_column width=»1/3″][vc_video link=»https://www.youtube.com/watch?v=zQi9iljI3Eg» css=».vc_custom_1433960329517{margin-bottom: 20px !important;}»][/vc_column][vc_column width=»1/3″][vc_video link=»https://www.youtube.com/watch?v=H5_ks4xRmG4″ css=».vc_custom_1424527151046{margin-bottom: 20px !important;}»][/vc_column][vc_column width=»1/3″][vc_video link=»https://www.youtube.com/watch?v=LbmhO1WqCu8″ css=».vc_custom_1424527178781{margin-bottom: 20px !important;}»][/vc_column][/vc_row][vc_row row_type=»row» use_row_as_full_screen_section=»no» type=»full_width» anchor=»kap4″ in_content_menu=»in_content_menu» icon_pack=»font_awesome» content_menu_fe_icon=»arrow_back» text_align=»left» pattern_background=»» video_opts=»» multi_color_overlay=»» content_menu_title=»Hva er dyrevelferd?» content_menu_fa_icon=»fa-question-circle»][vc_column width=»1/1″][vc_row_inner row_type=»row» type=»full_width» use_row_as_full_screen_section_slide=»no» use_as_box=»» anchor=»» text_align=»left» background_color=»» background_image=»» slide_background_image=»» section_height=»» parallax_speed=»» border_color=»» side_padding=»» padding_top=»» padding_bottom=»» more_button_label=»» less_button_label=»» button_position=»» color=»» css_animation=»» transition_delay=»»][vc_column_inner el_class=»» width=»1/3″][vc_separator align=»align_center» type=»normal» position=»center»][/vc_column_inner][vc_column_inner el_class=»» width=»1/3″][bsf-info-box icon_type=»selector» icon=»Etologi-uni66″ img_width=»48″ icon_size=»32″ icon_color=»#333333″ icon_style=»none» icon_color_bg=»#ffffff» icon_color_border=»#333333″ icon_border_size=»1″ icon_border_radius=»500″ icon_border_spacing=»50″ title=»Så hva er egentlig dyrevelferd?» read_more=»none» read_text=»Read More» hover_effect=»style_1″ pos=»default»][/bsf-info-box][/vc_column_inner][vc_column_inner el_class=»» width=»1/3″][vc_separator align=»align_center» type=»normal» position=»center»][/vc_column_inner][/vc_row_inner][/vc_column][/vc_row][vc_row][vc_column width=»2/3″][vc_row_inner][vc_column_inner width=»1/2″][ultimate_heading main_heading=»Definisjon av dyrevelferd» heading_tag=»h4″ alignment=»left» spacer=»no_spacer» spacer_position=»bottom» spacer_img_width=»48″ line_style=»solid» line_height=»1″ line_color=»#000000″ icon_type=»selector» icon_size=»32″ icon_style=»none» icon_color_border=»#333333″ icon_border_size=»1″ icon_border_radius=»500″ icon_border_spacing=»50″ img_width=»48″ line_icon_fixer=»10″ spacer_margin=»margin-top:10px;margin-bottom:10px;» line_width=»47″][/ultimate_heading][vc_column_text]

[/vc_column_text][/vc_column_inner][vc_column_inner width=»1/2″][ultimate_heading main_heading=»Forståelse og vurdering av dyrevelferd» heading_tag=»h4″ alignment=»left» spacer=»no_spacer» spacer_position=»bottom» spacer_img_width=»48″ line_style=»solid» line_height=»1″ line_color=»#000000″ icon_type=»selector» icon_size=»32″ icon_style=»none» icon_color_border=»#333333″ icon_border_size=»1″ icon_border_radius=»500″ icon_border_spacing=»50″ img_width=»48″ line_icon_fixer=»10″ spacer_margin=»margin-top:10px;margin-bottom:10px;» line_width=»47″][/ultimate_heading][vc_column_text]

[/vc_column_text][/vc_column_inner][vc_column_inner el_class=»» width=»1/1″][vc_single_image image=»21870″ border_color=»grey» img_link_large=»» img_link_target=»_self» img_size=»full»][/vc_column_inner][/vc_row_inner][/vc_column][vc_column width=»1/3″][vc_row_inner row_type=»row» type=»full_width» use_row_as_full_screen_section_slide=»no» use_as_box=»» anchor=»» text_align=»left» background_color=»» background_image=»» slide_background_image=»» section_height=»» parallax_speed=»» border_color=»» side_padding=»» padding_top=»» padding_bottom=»» more_button_label=»» less_button_label=»» button_position=»» color=»» css_animation=»» transition_delay=»»][vc_column_inner el_class=»» width=»1/1″][vc_column_text]

[/vc_column_text][vc_column_text]

[/vc_column_text][ultimate_heading main_heading=»Optimalisering av dyrevelferd» heading_tag=»h4″ alignment=»left» spacer=»no_spacer» spacer_position=»bottom» spacer_img_width=»48″ line_style=»solid» line_height=»1″ line_color=»#000000″ icon_type=»selector» icon_size=»32″ icon_style=»none» icon_color_border=»#333333″ icon_border_size=»1″ icon_border_radius=»500″ icon_border_spacing=»50″ img_width=»48″ line_icon_fixer=»10″ spacer_margin=»margin-top:10px;margin-bottom:10px;» line_width=»47″ main_heading_margin=»margin-top:20px;»][/ultimate_heading][vc_column_text]

[/vc_column_text][/vc_column_inner][/vc_row_inner][/vc_column][/vc_row][vc_row row_type=»row» use_row_as_full_screen_section=»no» type=»full_width» anchor=»kap5″ in_content_menu=»in_content_menu» icon_pack=»font_awesome» content_menu_fe_icon=»arrow_back» text_align=»left» pattern_background=»» video_opts=»» multi_color_overlay=»» content_menu_title=»Måling av dyrevelferd» content_menu_fa_icon=»fa-bar-chart»][vc_column width=»1/1″][vc_row_inner row_type=»row» type=»full_width» use_row_as_full_screen_section_slide=»no» use_as_box=»» anchor=»» text_align=»left» background_color=»» background_image=»» slide_background_image=»» section_height=»» parallax_speed=»» border_color=»» side_padding=»» padding_top=»» padding_bottom=»» more_button_label=»» less_button_label=»» button_position=»» color=»» css_animation=»» transition_delay=»»][vc_column_inner el_class=»» width=»1/3″][vc_separator align=»align_center» type=»normal» position=»center»][/vc_column_inner][vc_column_inner el_class=»» width=»1/3″][bsf-info-box icon_type=»selector» icon=»Etologi-uni6B» img_width=»48″ icon_size=»32″ icon_color=»#333333″ icon_style=»none» icon_color_bg=»#ffffff» icon_color_border=»#333333″ icon_border_size=»1″ icon_border_radius=»500″ icon_border_spacing=»50″ title=»Hvordan måles dyrevelferd?» read_more=»none» read_text=»Read More» hover_effect=»style_1″ pos=»default»][/bsf-info-box][/vc_column_inner][vc_column_inner el_class=»» width=»1/3″][vc_separator align=»align_center» type=»normal» position=»center»][/vc_column_inner][/vc_row_inner][/vc_column][/vc_row][vc_row][vc_column width=»1/3″][ultimate_heading main_heading=»Hvorfor bruke en skala?» heading_tag=»h4″ alignment=»left» spacer=»no_spacer» spacer_position=»bottom» spacer_img_width=»48″ line_style=»solid» line_height=»1″ line_color=»#000000″ icon_type=»selector» icon_size=»32″ icon_style=»none» icon_color_border=»#333333″ icon_border_size=»1″ icon_border_radius=»500″ icon_border_spacing=»50″ img_width=»48″ line_icon_fixer=»10″ spacer_margin=»margin-top:10px;margin-bottom:10px;» line_width=»47″][/ultimate_heading][vc_column_text]

[/vc_column_text][/vc_column][vc_column width=»2/3″][ultimate_heading main_heading=»Hvilken betydning har ulike grader av dyrevelferd?» heading_tag=»h4″ alignment=»left» spacer=»no_spacer» spacer_position=»bottom» spacer_img_width=»48″ line_style=»solid» line_height=»1″ line_color=»#000000″ icon_type=»selector» icon_size=»32″ icon_style=»none» icon_color_border=»#333333″ icon_border_size=»1″ icon_border_radius=»500″ icon_border_spacing=»50″ img_width=»48″ line_icon_fixer=»10″ spacer_margin=»margin-top:10px;margin-bottom:10px;» line_width=»47″][/ultimate_heading][vc_single_image image=»21874″ border_color=»grey» img_link_large=»» img_link_target=»_self» img_size=»full»][/vc_column][/vc_row][vc_row][vc_column width=»1/3″][ultimate_heading main_heading=» Grader av dyrevelferd» heading_tag=»h4″ alignment=»left» spacer=»no_spacer» spacer_position=»bottom» spacer_img_width=»48″ line_style=»solid» line_height=»1″ line_color=»#000000″ icon_type=»selector» icon_size=»32″ icon_style=»none» icon_color_border=»#333333″ icon_border_size=»1″ icon_border_radius=»500″ icon_border_spacing=»50″ img_width=»48″ line_icon_fixer=»10″ spacer_margin=»margin-top:10px;margin-bottom:10px;» line_width=»47″][/ultimate_heading][vc_column_text]Dersom dyrevelferden ligger ved 0-punktet, er dyret i en nøytral tilstand, som betyr at det ikke har noen negative stimuli og heller ingen udekkede behov. Dyret har da fått oppfylt sine grunnleggende behov som mat, vann og ly, og det har ingen sykdom, skade eller vonde følelser. Hvis velferden er dårlig, f.eks. på X, er målet å komme nærmere 0-punktet. Men ved 0-punktet er likevel ikke dyrevelferden så god som den kan bli. Den kan bli enda bedre ved å bringe dyrevelferden lenger til høyre mot god dyrevelferd, f.eks. til Y.  Mestring handler om hvor store svingninger i dyrevelferden et dyr kan tåle. I figuren er dette vist ved at X og Y kan variere innenfor de røde eller grønne pilene. Jo større svingninger et dyr tåler, desto bedre er dyrets mestringsevne.

[/vc_column_text][ultimate_heading main_heading=»Positiv forventning» heading_tag=»h4″ alignment=»left» spacer=»no_spacer» spacer_position=»bottom» spacer_img_width=»48″ line_style=»solid» line_height=»1″ line_color=»#000000″ icon_type=»selector» icon_size=»32″ icon_style=»none» icon_color_border=»#333333″ icon_border_size=»1″ icon_border_radius=»500″ icon_border_spacing=»50″ img_width=»48″ line_icon_fixer=»10″ spacer_margin=»margin-top:10px;margin-bottom:10px;» line_width=»47″ main_heading_margin=»margin-top:20px;»][/ultimate_heading][vc_column_text]Hovedpoenget med en slik skala er at man kan måle dyrevelferd fra svært dårlig til svært god, og det er ikke nok å fjerne alle dårlige miljøfaktorer. Man må også ha noen positive faktorer som gir dyrene glede.[/vc_column_text][/vc_column][vc_column width=»1/3″][vc_column_text]Hvis derimot velferden konstant er langt til høyre, f.eks. på Z, kan dyret bli bortskjemt («lørdag hele uken») og kjedsomhet kan oppstå, selv om velferden egentlig er god. Dyr trenger utfordringer som de greier å mestre. Dyret trenger også positive forventninger, der dyret får signaler om at det vil komme til å få et gode, f.eks. at eieren snart skal gå tur med hunden. Den optimale dyrevelferden kan sies å være en slags «adventstilstand», som barn i adventstiden. Man gleder seg til noe og har forventninger om det som kommer. Når dyret har en slik positiv forventning, skal du ikke gi dyret belønningen straks. Vent heller, så forlenger du den positive forventingen dyret har. Men venter du altfor lenge, kan dyret bli frustrert.[/vc_column_text][ultimate_heading main_heading=»Forskning» heading_tag=»h4″ alignment=»left» spacer=»no_spacer» spacer_position=»bottom» spacer_img_width=»48″ line_style=»solid» line_height=»1″ line_color=»#000000″ icon_type=»selector» icon_size=»32″ icon_style=»none» icon_color_border=»#333333″ icon_border_size=»1″ icon_border_radius=»500″ icon_border_spacing=»50″ img_width=»48″ line_icon_fixer=»10″ spacer_margin=»margin-top:10px;margin-bottom:10px;» line_width=»47″ main_heading_margin=»margin-top:20px;»][/ultimate_heading][vc_column_text]Etologer og andre som jobber med dyreatferd og dyrevelferd kan utarbeide forsøk som gir dyr muligheter til å vise egne ønsker, behov og valg ut fra sin nåværende situasjon. Dette kan innebære valgmuligheter, der tid brukt på et alternativ gir en god indikasjon på hva dyret foretrekker.[/vc_column_text][/vc_column][vc_column width=»1/3″][vc_column_text]Slike undersøkelser og forskning krever nøyaktig planlegging og gode rammer. Et eksempel på slik forskning er liggeunderlag til ku. Tida en ku bruker på å ligge på enten betong, madrass eller halm sier noe om hva slags liggeunderlag den foretrekker, og mange like forsøk kan gi en indikasjon på hva kyr foretrekker generelt.

[/vc_column_text][ultimate_heading main_heading=»Fysiske målinger» heading_tag=»h4″ alignment=»left» spacer=»no_spacer» spacer_position=»bottom» spacer_img_width=»48″ line_style=»solid» line_height=»1″ line_color=»#000000″ icon_type=»selector» icon_size=»32″ icon_style=»none» icon_color_border=»#333333″ icon_border_size=»1″ icon_border_radius=»500″ icon_border_spacing=»50″ img_width=»48″ line_icon_fixer=»10″ spacer_margin=»margin-top:10px;margin-bottom:10px;» line_width=»47″ main_heading_margin=»margin-top:20px;»][/ultimate_heading][vc_column_text]Dyrevelferd kan også måles i form av stress ved bruk av hjerterytme, utåndingsluft og hormoner i blodet. Det er viktig å vite at ikke alt stress er negativt, og et kortvarig og høyt stressnivå kan for eksempel øke konsentrasjonen og skjerpe læringsevnen (f.eks. idrettsprestasjoner, eksamen og å snakke foran store forsamlinger for oss mennesker). Langvarig eller kronisk stress kan derimot føre til at dyret lettere blir sykt, redusert evne til å takle nye situasjoner og utfordringer, og aggresjon eller at dyret slutter å reagere på omgivelsene. Måling av stress på denne måten kan bidra til forståelse av dyrs tålegrenser og behov for oppfyllelse av naturlig atferd.[/vc_column_text][/vc_column][/vc_row][vc_row row_type=»row» use_row_as_full_screen_section=»no» type=»full_width» anchor=»kap6″ in_content_menu=»in_content_menu» content_menu_title=»Lovgivning dyrevelferd» icon_pack=»font_awesome» content_menu_fa_icon=»fa-gavel» content_menu_fe_icon=»arrow_back» text_align=»left» pattern_background=»» video_opts=»» multi_color_overlay=»»][vc_column width=»1/1″][vc_row_inner row_type=»row» type=»full_width» use_row_as_full_screen_section_slide=»no» use_as_box=»» anchor=»» text_align=»left» background_color=»» background_image=»» slide_background_image=»» section_height=»» parallax_speed=»» border_color=»» side_padding=»» padding_top=»» padding_bottom=»» more_button_label=»» less_button_label=»» button_position=»» color=»» css_animation=»» transition_delay=»»][vc_column_inner el_class=»» width=»1/3″][vc_separator align=»align_center» type=»normal» position=»center»][/vc_column_inner][vc_column_inner el_class=»» width=»1/3″][bsf-info-box icon_type=»selector» icon=»Etologi-uni71″ img_width=»48″ icon_size=»32″ icon_color=»#333333″ icon_style=»none» icon_color_bg=»#ffffff» icon_color_border=»#333333″ icon_border_size=»1″ icon_border_radius=»500″ icon_border_spacing=»50″ title=»Lovgivning i Norge og utlandet» read_more=»none» read_text=»Read More» hover_effect=»style_1″ pos=»default»][/bsf-info-box][/vc_column_inner][vc_column_inner el_class=»» width=»1/3″][vc_separator align=»align_center» type=»normal» position=»center»][/vc_column_inner][/vc_row_inner][/vc_column][/vc_row][vc_row][vc_column width=»1/3″][ultimate_heading main_heading=»Dyrevelferdsloven» heading_tag=»h4″ alignment=»left» spacer=»no_spacer» spacer_position=»bottom» spacer_img_width=»48″ line_style=»solid» line_height=»2″ line_color=»#ed823e» icon_type=»selector» icon_size=»32″ icon_style=»none» icon_color_border=»#333333″ icon_border_size=»1″ icon_border_radius=»500″ icon_border_spacing=»50″ img_width=»48″ line_icon_fixer=»10″ spacer_margin=»margin-top:10px;margin-bottom:10px;» line_width=»47″][/ultimate_heading][vc_column_text]I Norge kom det en ny dyrevelferdslov i 2010. Dyrevelferdsloven sier at dyr har egenverdi uavhengig av nytteverdien de måtte ha for mennesker (§1). Loven ligger under Landbruks- og matdepartementet og presiserer at «avgjørelsen om hva som er god dyrevelferd skal i størst mulig grad bero på vitenskapelig grunnlag». Dette innebærer forskning utført av etologer på dyrs atferd, deres individuelle valg og preferanser, måling av stress og emosjoner osv. Departementet er enig i at dyrevelferd handler om hvordan det individuelle dyret har det, og det er Etologigruppen ved NMBU sin definisjon av dyrevelferd som er gjeldende for hvordan begrepet dyrevelferd skal forstås i Norge.[/vc_column_text][ultimate_heading main_heading=»Fokus på individet» heading_tag=»h4″ alignment=»left» spacer=»no_spacer» spacer_position=»bottom» spacer_img_width=»48″ line_style=»solid» line_height=»1″ line_color=»#000000″ icon_type=»selector» icon_size=»32″ icon_style=»none» icon_color_border=»#333333″ icon_border_size=»1″ icon_border_radius=»500″ icon_border_spacing=»50″ img_width=»48″ line_icon_fixer=»10″ spacer_margin=»margin-top:10px;margin-bottom:10px;» line_width=»47″ main_heading_margin=»margin-top:20px;»][/ultimate_heading][vc_column_text]Konsekvensen av dyrevelferdsloven er blant annet at dyrevelferd ikke kan måles på gruppenivå. Man kan ikke si at «denne flokken har god velferd», men man kan si «alle individene i denne flokken har god velferd» (dersom det er riktig). Man må alltid ha fokus på individene i en gruppe som har dårligst velferd og tiltak kan omfatte endringer i miljø, stell, sosial gruppering, menneskets atferd m.m.[/vc_column_text][/vc_column][vc_column width=»1/3″][vc_column_text]Noe av det viktigste i den nye loven er krav til kompetanse og kunnskaper om dyret hos alle som har ansvar for dyr (§6). Dette gjelder like mye for husdyrbønder som for selskapsdyreiere. Har du hund, katt eller marsvin, må foreldrene dine ha tilstrekkelige kunnskaper om denne dyrearten. Du selv kan være ansvarlig for dyret ditt fra du er 16 år, om foreldrene vil gi deg dette ansvaret. Da må du ha mye kunnskaper, og det er ett av målene med denne nettsiden å bidra til dette. Men det er bare starten. Du må lære mer, lese gode bøker om atferd hos dyrearten du har, eller gå på kurs.[/vc_column_text][ultimate_heading main_heading=»Forvaltning av dyrevelferdsloven» heading_tag=»h4″ alignment=»left» spacer=»no_spacer» spacer_position=»bottom» spacer_img_width=»48″ line_style=»solid» line_height=»1″ line_color=»#000000″ icon_type=»selector» icon_size=»32″ icon_style=»none» icon_color_border=»#333333″ icon_border_size=»1″ icon_border_radius=»500″ icon_border_spacing=»50″ img_width=»48″ line_icon_fixer=»10″ spacer_margin=»margin-top:10px;margin-bottom:10px;» line_width=»47″ main_heading_margin=»margin-top:20px;»][/ultimate_heading][vc_column_text]Mattilsynet forvalter loven, det betyr at de fungerer som kontrollorgan og gjennomfører besøk og har samarbeid med bønder, dyrehager og andre som holder dyr.

Mattilsynet jobber med veiledning og rettledning innen dyrevelferd. Du kan finne enkle brosjyrer om dyrehold på Mattilsynets nettsider.[/vc_column_text][ultimate_heading main_heading=»Varslingsplikt» heading_tag=»h4″ alignment=»left» spacer=»no_spacer» spacer_position=»bottom» spacer_img_width=»48″ line_style=»solid» line_height=»1″ line_color=»#000000″ icon_type=»selector» icon_size=»32″ icon_style=»none» icon_color_border=»#333333″ icon_border_size=»1″ icon_border_radius=»500″ icon_border_spacing=»50″ img_width=»48″ line_icon_fixer=»10″ spacer_margin=»margin-top:10px;margin-bottom:10px;» line_width=»47″ main_heading_margin=»margin-top:20px;»][/ultimate_heading][vc_column_text]I tillegg har alle mennesker i Norge en allmenn varslingsplikt dersom de opplever at dyr ikke holdes forsvarlig (§5).[/vc_column_text][/vc_column][vc_column width=»1/3″][vc_column_text]Dette innebærer å varsle om unormale hendelser, uforsvarlig levemiljø, sykdom, skader, sult og annen vanskjøtsel av dyr. Nettopp fordi vi har en slik allmenn meldeplikt er det viktig å sette seg inn i og lære om dyrs atferd. På denne måten kan man forebygge mangel på kunnskap og kompetanse og legge opp til et godt og trygt dyrehold. Dyrevelferdsloven setter også krav til dyrs levemiljø, avl på dyr, hvordan dyr skal avlives og mye annet.

Du finner hele dyrevelferdsloven her

Les hele loven, og diskuter med medelevene dine hva paragrafene betyr. Spør læreren hvis det er ord der som du ikke forstår.[/vc_column_text]

Har du hund, katt eller marsvin, må foreldrene dine ha tilstrekkelige kunnskaper om denne dyrearten. Du selv kan være ansvarlig for dyret ditt fra du er 16 år, om foreldrene vil gi deg dette ansvaret.

[/vc_column][/vc_row][vc_row][vc_column width=»1/1″][vc_single_image image=»21864″ border_color=»grey» img_link_large=»» img_link_target=»_self» img_size=»full»][/vc_column][/vc_row][vc_row][vc_column width=»1/1″][vc_empty_space height=»32px»][/vc_column][/vc_row]